Velkomstkomitèen!

Min kjære, snille søster skulle komme å hente meg på Værnes når jeg kom hjem til påske, palmelørdagen.  Jeg ringte henne før vi lettet fra Kastrup og da sa jeg at jeg satte stor pris på å bli møtt i ankomsthallen til utlandet! Det bruker pappa å gjøre, og det synes jeg er stor stas :) Solveig sa at hun skulle se om hun kunne nå det, hun var visst (som vanlig?!?!) litt forsinket og visste ikke om hun nådde å komme før meg. Lite visste jeg hva disse to tuppene hadde funnet på, og de hadde det visst morsomt når jeg ringte og spurte Solveig om dette. For akkurat da var Ida og Solveig på tur nedover til Stjørdal, og hadde i over en uke planlagt denne velkomsten. De hadde vært innom Hellsenteret og kjøpt en stor rose og en sjokolademedalje, i tilllegg hadde de med seg flagg (til og med et balkongflagg kan dere se på bildet) og et hjemmelaget skilt, der det står "Welcome home - at last, Miss Græsli". Jeg kommer slentrende ut av tollsonen med en veske, både en og to sekker, en tung trillebag og en tung tax-free pose. Ankomsthallen er fullt av mennesker, men ingen Solveig å se. Jeg flakker med blikket hit og dit, letende etter mitt søsters smil, og da hører jeg hennes stemme si: "der e a, der e a". Først ser jeg Solveig som står og filmer med telefonen sin, og ved siden af Solveig legger jeg plutselig merke til Ida som står med skiltet og jeg jubler og ler og er så glad :D
Jeg reiste sammens med en venninne fra Namsos og hun sa hun ønsket en sånn velkomst neste gang også! Tror det var mange som lurte på hvilken langvarig rundreise jeg hadde vært på siden jeg fikk den modtagelsen ;) De skulle bare visst, jeg kom hjem etter å ha vært borte i 7 uker i København, haha :) Uansett om man har vært på langtur eller ikke, en velkomstkomiteè af denne rangorden er ikke å forakte - tusen takk drek, kjempeartugt va d ;0)

Ida, meg og Solveig <3

Og om bare 1,5 uke kommer disse jentene, Nina og tante Sonja på besøk - da er det min tur til å være velkomstkomiteè ;) Hmm, mon tro hva jeg finner på for noe lurt...