wuhuu, neeeei, ålrait, f...., wihii, aaargh...

Jaja, "sånn går nå dagan"!

Mye har skjedd siden siste blogginnlegg, både på godt og vondt. Lørdag var Anne Randi og jeg til Malmö. Det startet med litt togforsinkelser for meg, men vi møttes på København Hovedbanegård og kjøpte billetter for å ta toget over Øresund. 40 min senere var vi fremme på stasjonen og ble tatt i mot av Caroline, en medstudent av Anne Randi. Hun viste oss rundt, vi spiste lunsj og shoppet sammen. Etter hvert ble vi på egen hånd og da bestemte vi oss for å se om det var noen ledige frisør-timer for oss på et kjøpesenter. Det var drop-in og 15.min senere satt vi i hver vår stol. Den ene litt rarere enn den andre... Men vi hadde god underholdning i et mannskor som dro opp og ned rulletrappa utenfor frisørsalongen og sang de underligste sanger. Helehets kvaliteten på mannskoret var vel så som så, men vi ble veldig godt fornøyde med hårfrisyren vår da:) Bilder fra Malmø-turen kan dere se på bloggen til SuperSyran! Vi spiste middag på en restaurant på Lilla Torg før vi tok toget hjem over og under Øresund.

Selvsagt kunne ikke en kjempefin dag ende bra. På vei hjem har jeg enten mistet eller blitt frastjålet min norske mobil, så da jeg kom hjem var det å sperre abonnementet... Typisk meg det der, noe dere vil lese om ganske så snart! Men det er jo noen år siden sist jeg ble frastjålet en mobil, så det var vel bare et tidsspørsmål om når det kom til å skje..

Vel, søndag kom, og jeg hadde et lite håp om at mobilen låg i veikanten et sted mellom der jeg bor og min endestasjon. Så jeg stod opp med sola (nesten) og syklet meg en runde på morgenkvisten, men dessverre uten hell. Senere, på formiddagen, ble det en svømmetur sammens med Anne Randi i Bellahøj, og vi svømmer nå 1km på 38.min, det blir bare bedre og bedre:) Ellers så ble det litt lekselesing og forberedelse til praktikuken på Hørsholm Hospital.

Mandag kom, og jeg var tidlig ute med å kjøre til Hørsholm. Etter en liten bom så kom jeg frem til sykehuset, 25.min før tiden, men greit å ha god tid når man skal til et nytt sted. De tre andre fra klassen min, Anne, Diego og Anders, kom etterhvert og resten av dagen tilbrakte vi sammens med vår kliniske underviser, Mette. Hun er veldig grei og flink, og hun viste oss rundt på det lille sykehuset og vi fikk noen hel hvite bukser og skjorter for å ha på oss. En spennende og innteresant dag:) Når jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg sov i en par timer, men det var godt! Laget pannekaker til middag og slappet av med 71grader Nord. Jo, det var det.. I går skulle jeg gjøre en transaksjon til utlandet via min nettbank. Det gikk smertefritt for en måned siden, men i går så skulle den jo selvsagt ikke virke. De hadde gjort noen forbedringer på utseendet for betalingen, og jeg tastet inn og godkjente det hele, men så dukket det opp en feilmelding om at dette ikke lot seg gjøre. Litt frustrert prøvde jeg igjen senere på kvelden, men NEI da! Ettersom det tar en par dager før pengene er på plass til min utleier så ble jeg litt stressa og irritert, men kunne ikke gjøre noe før tirsdag da jeg kunne ringe servicesenteret...

Tirsdag kom, og jeg hadde god tid til en dusj og frokost før jeg skulle dra til Hørsholm. Jeg låste meg ut og gikk til bilen. Der skulle jeg se etter om jeg hadde med meg et eller annet, men oppdaget at det jeg virkelig hadde glemt var mine......husnøkler!!!!!!! Fortvilet sprang jeg ned til inngangsdøra og ringte på, men Therese hadde dratt og Tariq lå å sov. Typisk, typisk meg! Ja ja, ikke stort jeg kunne gjøre så jeg dro ut til sykehuset og observerte flere behandlinger og gjennopptrenings grupper. I lunsjpausen ringte jeg til nettbankens kundeservice og fikk til svar at de ikke kunne fikse problemet og at jeg måtte ringe til min egen bank. Så jeg ringte til Selbu, og de kunne heldigvis gjøre transaksjonen for meg, og jeg krysser fingrene for at den kommer tidsnok! Ikke bare låste jeg meg ute i dag, men når jeg skulle hjem så skulle jeg kjøre litt videre for å komme meg til politistasjonen. Der skulle jeg melde mobiltelefonen stjålet, men så langt kom jeg da altså ikke... Fordi jeg klarte å ta en avkjøring for tidlig, og ente opp med å kjøre en halvtimes omvei før jeg kom meg inn på rett kjøl igjen.... Da jeg endelig visste hvor jeg var og skulle så hadde klokken passert 15 og jeg var for sent ute. Jeg vendte bilen hjem, og krysset fingrene for at noen var hjemme i leiligheten. Og heldigvis så var Therese hjemme:) Men hallelujah for en opp-og-ned-tur-dag.

I kveld så følte jeg at jeg hadde sittet så mye at jeg måtte ut å gå en tur. Jeg tok med nøkklene(!) og gikk en tur i mørket ned til sjøkanten. Der ringte jeg til pappa som er på sykehuset. Han skal opereres i morgen og jeg er vel mer spent enn han, virker det som iallefall. Men like etter at vi var ferdig snakket så falt det et stjerneskudd på himmelen og jeg visste da at alt kommer til å gå bra i morgen. <3 <3 <3